Den norske kulturen i dag er sterkt preget av andre kulturer, og da hovedsakelig den amerikanske. Faktisk så mye at vi kan diskutere hva som egentlig er norsk kultur. Men når begynte egentlig denne amerikanske påvirkningen, og endret vårt syn på hva som er det norske?
Etter andre verdenskrig strømmet påvirkningskreftene til Norge. Norge hadde i fem år hovedsakelig blitt bombardert med tyske varer, produkter og tjenester, og nå sto markedet åpent. Varene i butikkene hadde vært tyske, filmene hadde vært tyske og klærne hadde kommet fra de Tyskland og andre allierte. Nå kom derimot verdensvarene inn på markedet: matbutikkene fikk cola og klesbutikkene fikk amerikanskproduserte jeans. Den amerikanske påvirkningen hadde begynt!
Rent kulturmessig var ikke USA den største påvirkningsfaktoren rett etter krigen. Selv om mange av kinofilmene var amerikanske, så hadde ikke den amerikanske kulturen noen direkte inngang til de norske hjem. Gjennom radioen fikk kanskje den amerikanske musikken mer og mer gjennomslag, siden den norske musikken ikke lenger var det eneste valget på radioen. I ettertid har vi jo sett at amerikanske musikken (Elvis, Country, Blues osv) slo godt an i Norge, og den norske radioen er i dag mer amerikansk enn norsk. Heldigvis for de norske artistene så er det fortsatt kanaler som P1 som setter mye fokus på norsk musikk. Hadde det ikke vært for dette kunne fort den norske artisten blitt uttryddet, med tanke på at majoriteten foretrekker amerikansk musikk.
På 1960-tallet kom tv-en til Norge og NRK-monopolet kom og gikk. Da fikk plutselig den amerikanske kulturen enda en vei inn til våre hjem; via fjernsynet. Rent kulturmessig er nok internasjonaliseringen av fjernsynet den tingen som har påvirket Norge mest. Nå kom den amerikanske kulturen direkte inn i stuene til det norske folk. Vi vet jo ikke direkte hvordan dette har påvirket oss, eller hvordan det hadde vært uten denne påvirkningen, men det vi vet er at det har påvirket oss: Min mor vokste opp med å samles på lørdagskveldene og sitte på gulvet i stua og se på norske programmer som Pompel og Pilt. I dag samles familien vår fortsatt på lørdagskveldene men nå ser vi på amerikanske serier som Criminal Minds
Så, midt på 1990-tallet kom den, til nå, ubestridte distributøren av amerikansk kultur: The World Wide Web. Når først internettet kom så krympet verden ekstremt. Verden hadde allerede krympet en del med radioen og etter hvert tv-en, men når internettet kom kunne man komme rundt hele verden med kun noen tastetrykk. Denne muligheten brukte mange nordmenn seg av, og valgte å reise til Amerika.
Fra dette tidspunktet tok Amerika verden med storm: Vi fikk lett tilgjengelige filmer og musikk, vi fikk høre om bøker, tv-spill og klær som alle var lett eksporterbare. Vi fikk også mye fantastisk teknologi, som for eksempel den pc-en du antagelig bruker til å lese dette blogginnlegget. Når også chattesidene kom fikk vi til og med språket deres. (Passende nok er jo ordet ”chatte” også amerikanskinspirert) På godt og vondt. (Vi har fått mange fantastiske ord vi antagelig ikke kunne klart oss uten, men på den andre siden, trenger virkelig et folk som ikke klarer å bestemme seg for ett språk, flere lingvistiske valgmuligheter? Og ikke nok med det, vi klarer jo knapt å lære vårt eget språk! Ja, orddelingsfeil, jeg snakker til dere)
Amerikansk påvirkning er ikke noe vi klarer å unngå; det har påvirket oss enormt! Uansett hva du driver med kan du spore det tilbake til Amerika. Du sitter i bilen, som kanskje amerikanske Ford lagde, du er på pc-en som antagelig er produsert i Amerika, du hører på musikk med den amerikanske artisten på en iPod som amerikaneren Steve Jobbs fant på. Og så videre. Da er det et artig tankekors å sette seg: hva hadde vi egentlig den ”norske” kulturen vår vært uten amerikanerne?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar