DAGENS OUTFIT

(Stine Jeppesen: Hvis du leser dette, vennligst bla rett forbi. Dette trenger du virkelig ikke å lese)

Heia bloggen! :* Er så lenge siden sist dere så det stygge trynet mitt at jeg følte jeg måtte stikke innom her en tur! Hihihi <3

I dag blir bare et kort innlegg for jeg har egentlig ikke tid til å skrive. Mamma sa at jeg skulle legge meg for en halvtime siden, så hvis hu ser at jeg oppe nå så klikker hu helt! Anyway! I dag har jeg vært i byen, altså her i Engerneset, og spilt quiz. Det var så totalt lame! Hvem vet hvor mange elger som ble skutt i Trysil i fjor liksom? Hva tror de jeg er? Jeger elns? L-A-M-E! Og hvem som var ordfører i Trysil under andre verdenskrig? Altså, jeg ble jo født i 1994, jeg TRENGER ikke å vite sånn. Halloooo! N00bs ass.

ANYHOW! Nå kommer det viktige da! Det ekte blogginnlegget som dere har venta så lenge på! Dagens OUTFIT:

Topp: Starvars t-skjorte kjøpt i Paris, sikkert fra Dior, eller Dolce and Gabbana elns. (Han sa ikke nøyaktig hvor mye den kosta, men han sa at den var jævlig dyr, og at den kosta minst 1000 euro)

Bukse: Kjøpt i Latvia for 4 latviske penger. (Vet ikke hvor mye det er verdt, men det er sikkert mye) og etterpå gikk vi til designer i Oslo som tok 1000 kroner for å lage litt flekker på buksa (Med maling eller no) og for å sy i noen glidlåser. Så nå er den helt spesiell, og ingen har lik! Digger den <333

Accessories: Armbånd som mamma kjøpte til meg på en eller annen sånn rockebutikk. Kosta sikkert rundt 800 kroner. Hatt: Arvet etter bestefar. (VINTAGE!!!!) sikkert kjøpt rundt 1814 på Hennes og Mauritz eller Cubus eller no. Solbriller: Ray Ban kjøpt på gata på Gran Canaria, for 10 euro! Mannen sa de var et skikkelig kupp, men jeg er skeptisk til å bruke noe som er så billig… MEN det er jo Ray Ban da! Det er jo så kult! Alle vennene mine har det jo! Vurderer likevel å bytte dem ut med noen Dolce and Gabbana! Hengelås: Kjøpt på Clas Olsson for 400 kroner, pluss lenke. Har den for at ingen skal kidnappe meg. Hihihihihihhihi! De kan jo ikke koden!

Close up av accessorisene!

Må bare takke Nilspus for t-skjorta, for den er helt fantastisk fin! Elsker fargen! Jeg er ikke helt sikker på hva det ”Starvars” er for noe, men det ser litt tacky ut… Anyway! Det er tanken som teller, og når du sa at den kosta 1000 euro så fikk jeg vite hvor mye jeg betyr for deg! Hadde du kjøpt den på Hennes og Mauritz eller Cubus eller no så hadde vennskapet vårt sååååå vært over!

Vel bloggen, nå hører jeg mamma komme, så jeg må stikke! Ellers får jeg sikkert husarrest i 10 år elns! Fy faen, hu er så nazi ass! Anyway! Elsker dere alle leserne mine! :*****
Vi blogges :*:*:*:*:*:***

En invasjon fra vesten

Den norske kulturen i dag er sterkt preget av andre kulturer, og da hovedsakelig den amerikanske. Faktisk så mye at vi kan diskutere hva som egentlig er norsk kultur. Men når begynte egentlig denne amerikanske påvirkningen, og endret vårt syn på hva som er det norske?

Etter andre verdenskrig strømmet påvirkningskreftene til Norge. Norge hadde i fem år hovedsakelig blitt bombardert med tyske varer, produkter og tjenester, og nå sto markedet åpent. Varene i butikkene hadde vært tyske, filmene hadde vært tyske og klærne hadde kommet fra de Tyskland og andre allierte. Nå kom derimot verdensvarene inn på markedet: matbutikkene fikk cola og klesbutikkene fikk amerikanskproduserte jeans. Den amerikanske påvirkningen hadde begynt!

Rent kulturmessig var ikke USA den største påvirkningsfaktoren rett etter krigen. Selv om mange av kinofilmene var amerikanske, så hadde ikke den amerikanske kulturen noen direkte inngang til de norske hjem. Gjennom radioen fikk kanskje den amerikanske musikken mer og mer gjennomslag, siden den norske musikken ikke lenger var det eneste valget på radioen. I ettertid har vi jo sett at amerikanske musikken (Elvis, Country, Blues osv) slo godt an i Norge, og den norske radioen er i dag mer amerikansk enn norsk. Heldigvis for de norske artistene så er det fortsatt kanaler som P1 som setter mye fokus på norsk musikk. Hadde det ikke vært for dette kunne fort den norske artisten blitt uttryddet, med tanke på at majoriteten foretrekker amerikansk musikk.

På 1960-tallet kom tv-en til Norge og NRK-monopolet kom og gikk. Da fikk plutselig den amerikanske kulturen enda en vei inn til våre hjem; via fjernsynet. Rent kulturmessig er nok internasjonaliseringen av fjernsynet den tingen som har påvirket Norge mest. Nå kom den amerikanske kulturen direkte inn i stuene til det norske folk. Vi vet jo ikke direkte hvordan dette har påvirket oss, eller hvordan det hadde vært uten denne påvirkningen, men det vi vet er at det har påvirket oss: Min mor vokste opp med å samles på lørdagskveldene og sitte på gulvet i stua og se på norske programmer som Pompel og Pilt. I dag samles familien vår fortsatt på lørdagskveldene men nå ser vi på amerikanske serier som Criminal Minds

Så, midt på 1990-tallet kom den, til nå, ubestridte distributøren av amerikansk kultur: The World Wide Web. Når først internettet kom så krympet verden ekstremt. Verden hadde allerede krympet en del med radioen og etter hvert tv-en, men når internettet kom kunne man komme rundt hele verden med kun noen tastetrykk. Denne muligheten brukte mange nordmenn seg av, og valgte å reise til Amerika.

Fra dette tidspunktet tok Amerika verden med storm: Vi fikk lett tilgjengelige filmer og musikk, vi fikk høre om bøker, tv-spill og klær som alle var lett eksporterbare. Vi fikk også mye fantastisk teknologi, som for eksempel den pc-en du antagelig bruker til å lese dette blogginnlegget. Når også chattesidene kom fikk vi til og med språket deres. (Passende nok er jo ordet ”chatte” også amerikanskinspirert) På godt og vondt. (Vi har fått mange fantastiske ord vi antagelig ikke kunne klart oss uten, men på den andre siden, trenger virkelig et folk som ikke klarer å bestemme seg for ett språk, flere lingvistiske valgmuligheter? Og ikke nok med det, vi klarer jo knapt å lære vårt eget språk! Ja, orddelingsfeil, jeg snakker til dere)

Amerikansk påvirkning er ikke noe vi klarer å unngå; det har påvirket oss enormt! Uansett hva du driver med kan du spore det tilbake til Amerika. Du sitter i bilen, som kanskje amerikanske Ford lagde, du er på pc-en som antagelig er produsert i Amerika, du hører på musikk med den amerikanske artisten på en iPod som amerikaneren Steve Jobbs fant på. Og så videre. Da er det et artig tankekors å sette seg: hva hadde vi egentlig den ”norske” kulturen vår vært uten amerikanerne?

Er cybermobbing blitt et reelt problem?

Hun logger seg på pc-en - spent. Hun går automatisk inn på facebook og ser med glede at hun har fått en venneforespørsel og en ny melding. Hun ”godkjenner” den nye vennen, og skal akkurat til å åpne meldingen. Men hun får en vond følelse i magen. Hun ignorer det, og trykker på ”åpne”. Hun ser med vanntro på de få ordene i den korte meldingen.. Øynene fylles hurtig med tårer og hun ser på navnet til avsenderen. Hun kjenner han igjen fra skolen. Hun hadde aldri hatt noe tilknytning til ham, og han hadde aldri sagt noe til henne. Før nå.

Hun valgte og ikke svare gutten, bare prøve å glemme det. Frykten var likevel alltid like stor hver gang hun logget på pc-en. Det ble med den ene gangen, men selvtilliten var ødelagt for veldig lenge, og frykten satt der enda lenger. Hva fikk en av de populære guttene til å sende en sånn melding til en av de sjenerte, konfliktsky, upopulære jentene som kun hadde som ønske å passere ”under radaren”? Hadde hun gjort noe for å terge han? Hadde han bare lagt henne for hat uten grunn? Eller hadde han bare en generell motvilje mot henne fordi hun skilte seg litt ut?

Illustrasjonsbilde

”Hvorfor” er som regel et sentralt spørsmål, men når det kommer til cybermobbing, så kommer veldig sjeldent dette motivet fram. Hovedsakelig fordi det mye av tida ikke er noen spesifikk grunn til mobbinga. Det kan være alt fra: ”Fordi jeg hadde lyst”, til: ”Har aldri likt trynet hennes” og til og med: ”Fordi alle de andre gjorde det”.

Et av de største problemene, og årsakene til cybermobbing, er at barna/ungdommene ikke er klare over hva de gjør, eller konsekvensene av hva de gjør. Barn får tilgang til digitale medier i yngre og yngre alder, kanskje uten å ha noe basiskunnskap om de digitale mediene. Jeg kan si ut ifra egen erfaring at jeg ikke lærte noen ting om internett før jeg begynte å bruke det. Ingen nettvett-regler eller lignende her i gården nei. Kun sunn fornuft; men det holdt for min del.

Dessverre så er det mange som ikke klarer overgangen til å bruke de digitale mediene, og blir overveldet. Fristelsene blir mange, og store. Før man aner ordet av det er den meldingen som ingen skulle se, blitt sendt, og kanskje til feil personer. Det å skrive hatefulle kommentarer virker som en morsom idé, og personen som mottar meldingen trenger man ikke bekymre seg for; man er jo tross alt anonym bak en dataskjerm.

”Opprinnelig” (les: filmklisjé) var mobberne store, skumle, tøffe gutter som spredde frykt i hele skolegården ved å dyppe ”nerdene ”i do eller ved å true fra dem lunsjpengene. Eller så var det de populære jentene som bare levde for å plage de usikre upopulære jentene. Det begge disse mobberne hadde felles var at de hadde mye ”mot” fordi de turte å mobbe de andre barna ansikt til ansikt. De fikk ofte med seg noen flere elever, men de færreste tørr å være med på mobbing når de må se ansiktet og reaksjonene til mobbeofferet. Det finnes jo dessverre skrekkhistorier hvor en hel gruppe vender seg mot en person, men da er det som regel en slags rasjonalisering bak handlingene. (Alle de andre gjør det, da må det jo være noe galt med ham/henne.

I dag trengs det ikke ”mot” for å mobbe. Du slipper å se ansiktet til mobbeofferet, du kan til og med være 100 % anonym eller bruke en falsk identitet. Dette er et stort problem, for da er det mange som ikke skjønner hvor sårende det kan være. Den ”gamle” formen for mobbing gikk også mye mer ut på fysisk mobbing, mens den cybermobbingen hovedsakelig går ut på det psykiske.

1 av 3 ungdom mellom 10 og 15 [1]påstår å kjenne noen som har blitt cybermobbet, eller blitt det selv. Dette tallet er altfor høyt. Dette kan selvfølgelig være et trendfenomen, og cybermobbing vil etter hvert minke ettersom mobbing blir mindre og mindre tabu, og informasjonen og kampanjene om mobbing vil bli mer og mer utbredt. Men inntil det skjer må vi ta opp kampen mot cybermobbing, for ja, dette er et reelt problem!

---

[1] http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=10033232