Men hvorfor akkurat dette punktet? Jo fordi yrket som redaksjonell medarbeider (Heretter bare kalt journalist, for letthetsskyld) er, i utgangspunktet, et veldig prestisjefylt og viktig yrke. Selv om yrket de senere årene har mistet litt av sin prestisje, så er fortsatt jobben som den fjerde statsmakt og som vaktbikkje veldig viktig.
Dessverre hører vi om folk som utnytter tittelen ”journalist” for egen vinning. Et eksempel er at noen journalister har truet UDI med negativ omtale hvis deres kjære ikke får bli i landet. Selv om journalister er viktige i samfunnet så er de ikke _så_ viktige. Dette blir en type korrupsjon som ikke burde eksistere i vårt samfunn, og derfor synes jeg at dette punktet er særdeles viktig.
Det neste punktet jeg valgte var et avsnitt fra redaktør-plakaten: ”Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjon og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger”.
Dette avsnittet synes jeg er veldig viktig fordi det understreker redaktørens ansvar som ”korrekturleser”. Det er redaktøren som har ansvaret for hva som kommer på trykk, ikke journalistene. Hvis en journalist skriver en nyhetsartikkel som blir altfor subjekt så er det redaktørens ansvar å gjøre noe med det!
Så kommer det tredje, og for meg det viktigste punktet for meg, 4.5: ”Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere”
La oss si det på denne måten: Din onkel spiller en viktig rolle som vitne i en voldtektssak, men politiet har ikke gått ut offentlig med hvilken rolle han spiller. En journalist er til stede når onkelen din blir tatt inn til avhør. Dagen etter kan du lese på forsiden av lokalavisen: ”Lokal mann tiltalt for voldtekt”.
Dette er det avsnitt 4.5 skal hindre. En journalist skal unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Dette synes jeg er veldig viktig fordi det siste en uskyldig innkalt trenger, er å bli erklært skyldig av en av landets største aviser.
Men hvor skal vi sette grensen på hva som teller som ”forhåndsdømming”? Det var mye diskusjonsverdig rundt 22. juli angrepene, hvor pressen egentlig brøyt akkurat denne paragrafen. På den andre siden så var det jo åpenbart at ABB var skyldig i drapene, men har er fortsatt ikke dømt av rettsstaten.
