Plan 9 From Outer Space

Regissør og forfatter: Ed Wood Jr.

Skuespillere: Bela Lugosi, Gregory Walcott, Tom Keene, Tor Johnson, Dudley Manlove og Vampira

Komponist: Frank Worth

Kinematograf: William C. Thompson

Fortalt av: The Amazing Criswell

Budsjett: $60.000

Premiere: 22. juli 1959, USA

Klikk her for trailer

Plan 9 From Outer Space har alt: Romvesener, vampyrer, zombier, lavt budsjett, lavmåls skuespillere, bakgrunner laget av isopor og synlige mikrofoner. Den er klassifisert som en science fiction/skrekkfilm , men når man ser Plan 9 så er det ikke mye skrekk som preger seeren; det er latter. Derfor blir filmen sett på som en kult-filmen, og sees av mange den dag i dag, 52 år etter at den ble sluppet.

Filmen er på sparsommelige 78 minutter, og prøver heller ikke å presse inn spesielt mye handling på den begrensede tiden. Filmen starter med at fortelleren advarer oss mot disse hendelsene som kommer til å skje, og så får vi et kronologisk tilbakeblikk av hva som skjedde. Det er en av mange dialog-absurditeter som preger filmen. Forteller fader ut og selve filmen begynner; vi blir introdusert for Bela Lugosi i rollen som en sørgende ektemann i sin kones begravelse. Da får vi sett det litt mørke og triste miljøet som filmen prøver å skildre.

Filmen forteller oss om disse, i deres øyne, overlegne romvesnene. De har kommet til jorda for å hindre menneskene i å lage et masseødeleggelsesvåpen som skal sprenge hele universet. De har planer om å hindre det ved å ta kontroll over menneskene og lage kaos. Dette har ikke gått før, siden menneskene har for mye kontroll over sitt eget sinn. Men romvesenene har nå funnet ut at de kan vekke opp de døde menneskene, og få fullstendig kontroll over dem. Så de setter i gang ”Plan 9”: de setter inn elektroder i de avdøde, og disse elektrodene vekker dem fra de døde og forvandler dem til tankeløse zombier. (Eller ghouls som de blir kalt i filmen.)

Bela Lugosi frontes som en av stjernene i filmen, men han døde faktisk lenge før selve produksjonen av filmen tok til. (Lugosi døde i 1956) Ed Wood hadde filmet flere stumscener med Lugosi til en annen film, men så døde Lugosi og prosjektet ble lagt på hylla. Flere år senere tok Wood ned klippene med Lugosi, og leide inn kiropraktoren sin til å spille stand-inn i de scenene som Lugosi ikke rakk å spille inn. Dette gjorde han selv om kiropraktoren og Lugosi ikke hadde noen fysisk likhet. Dette preger også filmen siden overtakeren prøver å skjule sin ulikhet med Lugosi ved å dekke ¾ av ansiktet med kappen. Rent generelt er skuespillerne, mildt sagt, lavmåls, og skuespillerprestasjonene er ganske overdrevne. Dette er igjen bare noe av dette som gjør filmen komisk.

Denne filmen passer alle som har et overvåkent øye og en evne til å le av filmer og skuespillerne, ikke med dem. Hvis du har det så kan du kose deg med alle de fantastiske feilene som gjør denne filmen morsom. Du kan se de synlige trådene til romskipet, det at det meste av gravplassen er laget i isopor som rister når folk går forbi dem, og synlige mikrofoner...

Sjangermessig er kanskje ikke filmen verdt å se, men rent generelt er filmen et ”must-see”. Det er en av mest ufrivillig-morsomme filmene undertegnede har sett. Den er verdt å se rett og slett for å se den og le av ”Herregud, tenkte de at vi ikke ville legge merke til _det_”-øyeblikk. Den er også fin å se flere ganger, bare for å se etter flere feil. Dette er filmen som gir b-filmer et ansikt!